Bærekraft og lyd

FNs bærekraftsmål

FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling kom i 1987 med rapporten «Vår felles fremtid»,. I denne rapporten ble begrepet bærekraftig utvikling lansert. Bærekraftig utvikling blir her definert som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov” (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 42).

Bruken av begrepet bærekraft er utviklet i forhold til mennesker og økologi, der den norske filosofen Arne Næss sine tanker omkring økosofi (koblingen mellom økologi og filosofi) er sentrale. Grunnleggende i økosofien er at den økonomiske veksten ikke er forenlig med bevaring av økosystemene, tanker som fra 1970-tallet dannet grunnlaget for bevegelser som «Framtiden i våre hender» og er sentralt for utviklingen av den norske miljøbevegelsen.

Bærekraft i utdanning

Bærekraft er en grunnleggende verdi som skal fremmes gjennom utdanning. Både Læreplanen for grunnskolen og Rammeplanen for barnehagen gir begrepet bærekraft en sentral plassering. Med Kunnskapsløftet 2020 blir Bærekraftig utvikling et tversgående tema i grunnskolen, noe som innebærer at dette skal inn i undervisningen i alle fag:

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet. Teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndteres.

Bærekraftig utvikling har også et kapittel under barnehagenes verdigrunnlag:

Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.

Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.

Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.

Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.

Bærekraft som diskurs

Michel Foucault (Foucault, 1971) snakker om hva som er mulig og sant innenfor et system av utsagn. Gjennom språket blir ulike systemer for mulige utsagn definert ut fra hva som tidligere har blitt ytret. Foucault betegner slike sammenhenger som diskurser. Forut for et utsagn finnes det allerede en rekke eksisterende utsagn, hjelpemidler, praksiser og institusjoner (Schaanning, 1996) som er bestemmende for hva som er et mulig utsagn innenfor en bestemt diskurs.

FNs bærekraftsmål er et eksempel på diskursive rammer der det på forskjellige måter hele tiden "forhandles" om hva begrepet bærekraft betyr og hva det innebærer å handle på måter som kan karakteriseres som bærekraftig.

Vi skal ikke ta dette teoriperspektivene knyttet til diskurser særlig videre i denne sammenhengen, men det kan være verd å merke seg at måter å uttrykke seg på gir (ulik) mening avhengig av diskursen. Dersom diskursen er bærekraft i lys av økonomiske forhold i Norge vil utsagn som dette kunne gi mening:

Det er få som tviler på at oljevirksomheten spiller en helt sentral rolle i norsk økonomi, og at levestandarden ville vært betydelig lavere uten denne sektoren.

Dersom vi derimot ser bærekraft kun i lys av natur og økologi gir dette utsagnet en annen mening. Gitt dette perspektivet vil lavere levestandard knyttet til forbruk av ressurser være et mål, jmf økosofien nevnt ovenfor. Det samme utsagnet kan dermed være sant og positivt i en sammenheng (innenfor en diskurs) mens det er galt og negativt i en annen sammenheng.

Betydning for arbeid med lyd

I forhold til arbeid med lyd, hva kan bærekraft innebære, gitt bærekraftig utvikling forstått som å «imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”?

Spørsmålet kan virke abstrakt, men dersom vi tenker over hvordan vi får kunnskaper om verden oppdager vi raskt at det meste kommer til oss gjennom representasjoner – altså ikke gjennom våre egne opplevelser av fenomener i seg selv, men i form av medierte fortellinger som viser oss eksempler og setter disse inn i en sammenheng. Det er altså andre menneskers erfaringer, formidlet gjennom ulike medier som utgjør en vesentlig del av vårt kunnskapsgrunnlag. Dette gjelder på de aller fleste områder i livet, men kanskje særlig i forhold til store, globale spørsmål som bærekraftig utvikling.

Lyd er i denne sammenhengen svært sentralt, både verbalt, som dokumentasjon, i form av genererte lyder, og ikke minst som noe som vekker følelser omkring de fenomenene som formidles. Hvordan vi konkret tar lyd i bruk vil selvsagt variere i stor grad, men gitt at "lydbilder" kan bygges opp av "lag" som ikke skjuler hverandre gir arbeid med lyd muligheter som favner videre og supplerer det som kan formidles visuelt og gjennom verbalspråk.