Embodiment, Agency and Artificial Intelligence in Interactive Music Performance

Phd-avhandlingen Controlling or Being Controlled? Exploring Embodiment, Agency and Artificial Intelligence in Interactive Music Performance tar opp hvordan vi kan lage musikk med kunstig intelligens (AI) i fremtiden. I motsetning til de fleste studier på AI og musikk, fokuserer denne avhandlingen på fysisk interaksjon og måten datamaskinen kan reagere på kroppsbevegelser.

Basert på eksperimentell musikkpraksis argumenterer avhandlingen for at diversifisering av kunstneriske repertoarer innen musikkskaping er avgjørende for musikkens fremtid. Det er lagt vekt på å realisere kreative verk og deres vurderinger i økologiske miljøer.

Utforskningen starter fra en omfattende litteraturgjennomgang som skisserer et bredt bilde av alternative kontrollparadigmer i scenekunsten, ulike typer musikalsk AI og nedfelte tilnærminger til menneskelig kognisjon.

Çağrı Erdem performing with CAVI and the Self-Playing Guitars. (Photo: UiO)

Çağrı Erdem performing with CAVI and the Self-Playing Guitars. (Photo: UiO)

Workshop 21. og 22. november: Embodied Perspectives on Musical AI (EmAI)

Deretter følger en metodisk presentasjon og diskusjon strukturert rundt de fire prosjektene som avhandlingen er fokusert på. Det delte musikk-dansestykket Vrengt demonstrerer de musikalske mulighetene for sonisk mikrointeraksjon og gir en konseptuell modell for samutførelse. Det muskelbaserte instrumentet RAW implementerer ulike AI-teknikker for å utforske en kaotisk instrumentell oppførsel og automatisert interaksjon med et improvisasjonsensemble.

En ny empirisk studie kaster lys over hvordan gitarspillere transformerer biomekanisk energi til lyd. Det innsamlede multimodale datasettet brukes som en del av et modelleringsrammeverk for «luftytelse». Det koadaptive audiovisuelle instrumentet CAVI bruker generativ modellering for å automatisere live lydbehandling og undersøker ekspertimprovisatorers varierende følelse av handlefrihet. Alt i alt understreker denne avhandlingen viktigheten av kroppsliggjorte perspektiver når man utvikler musikalske AI-systemer. Den legger vekt på en sammenflettet kunstnerisk-vitenskapelig forskningsmodell for tverrfaglige studier om scenekunst, AI og legemliggjort musikkkognisjon.