Hva er lydsampling
Sampling betegner prosessen med å gjøre et digitalt lydopptak, i de fleste tilfeller av relativt kort varighet, for å kunne anvende opptaket i en ny sammenheng. Begrepet sampling stammer fra det tekniske begrepet for å digitalisere analoge lydsignal ved å gjøre periodiske målinger, eller samplinger, av signalet.
Sampling brukes ofte om prosessen med å lage ny musikk basert på opptak av eksisterende musikk. Sampling som sådan er imidlertid ikke begrenset til tradisjonelle musikalske uttrykk. For eksempel brukes sampling i svært stor grad for å lage lydeffekter. Dette kan være i filmer, som bakgrunnslyder i radioprogram, i podcaster osv.
Sampling har også blitt brukt retrospektivt som begrep for analoge teknikker for å bruke lydopptak i nye musikalske kontekster, både i form av instrumenter, og musikalske praksiser som konkret musikk og Grammophonmusik (Davies, 1996).
Historie
Begrepet sampling ble først utbredt på 1980-tallet da digitale musikkinstrument og datamaskiner som kunne ta opp og spille av lydopptak digitalt fikk et kommersielt gjennombrudd.
Fairlight CMI blir her demonstrert av designeren, Pete Vogel , i en video fra 1980. Dette var den første maskinen med en innebygget sampler, og regnes som opprinnelsen til begrepet digital sampling.
Det finnes imidlertid en rekke vesentlige forløpere, ikke minst knyttet til bruken av lydlooper.
Looper
Et tidlig eksempel på kreativ bruk av looper er Steve Reichs verk "It's gonna rain".
It's Gonna Rain er en minimalistisk musikalsk komposisjon for magnetbånd skapt av Steve Reich i 1965. Stykket var Reichs første store verk og markerer et veiskille innen minimalisme og prosessmusikk.
Materialet til It's Gonna Rain består av et båndopptak gjort i 1964. I innspillingen messer en pinsepredikant, om verdens ende, med medfølgende bakgrunnsstøy. Stykket åpner med historien om Noah, og uttrykket "It's Gonna Rain" gjentas og går til slutt i loop gjennom første halvdel av stykket.
It’s Gonna Rain … is a very heavy piece written in the shadow of the Cuban Missile Crisis, and the voice is a spectacularly moving, intense voice about the end of the world.
Steve Reich
Verket er i to deler av omtrent lik lengde, den første bruker "It's Gonna Rain"-eksemplet som nevnt ovenfor, den andre bruker en separat del av talen med korte fraser kuttet sammen og det resulterende mønsteret deretter faset som i den første delen, men med ekstra båndforsinkelse for å skape en mer bearbeidet lyd.
Under en forelesning på Long Now Foundation, siterte elektronisk musiker Brian Eno It's Gonna Rain som sin første erfaring med minimalisme og sjangeren som skulle bli kjent som ambient-musikk.
Ved innspillingen brukte Reich to Wollensak-båndopptakere med samme opptak. Han forsøkte å justere frasen slik at den overlappet med seg selv halvveis (180 grader). På grunn av den upresise teknologien i 1965 falt imidlertid de to opptakene ut av synkronisering, hvor det ene båndet gradvis falt foran eller bak det andre på grunn av små forskjeller i maskinene, lengden på de skjøtede båndløkkene og avspillingshastigheten. Reich bestemte seg for å utnytte det som er kjent som faseskifting, der alle mulige rekursive harmonier utforskes før de to løkkene til slutt kommer tilbake i sync.
Analoge samplingsteknikker kan sies å oppstå med Chamberlin-klaviaturet i 1946 og ble videreført med Mellotronen på 1960-tallet, men ble ingenting eget begrep før med hiphopen i 1980-årene. Hiphop-produsenter prøvde å etterligne breakbeats som hiphop-DJene skapte. Senere ble det laget samplere som Akai MPC og Ensoniq ASR-10, i tillegg til at diverse trommemaskiner, keyboard og dataprogram fikk samplefunksjoner.
Flere slike instrumenter, som for eksempel Roland S-50 og AKAI S1000, har gjerne blitt kalt samplere. Mange digitale samplere kom med ferdige samples fra produsenten som gjerne hadde et lett gjenkjennelig preg. I dag er sampler-instrument ofte integrert i programvare, kalt digitale audio-arbeidsstasjoner (DAW), som kan kjøres på datamaskiner som er koblet til egnet tilbehør.
Etter at en lyd er samplet, kan lydopptaket manipuleres på ulike måter for å passe inn i den nye sammenhengen, for eksempel ved å avspille det i forskjellige transposisjoner, gjenta hele eller deler av det eller anvende andre digitale signalprosesserings-teknikker på lydopptaket.
Musikalsk anvendelse av sampling
Bruken av sampling ble utbredt innen popmusikken fra midten av 1980-tallet, med artister som Peter Gabriel, Frankie Goes to Hollywood og Art of Noise. Bruken av sampling ble tidlig tatt opp av hiphop-sjangren, der inkorporeringen av andres musikk i en ny musikalsk kontekst allerede var etablert med teknikker som scratching og break-beats fra siste halvdel av 1970-tallet.
I Norge var band som Tomboy og Biosphere (se "Geir Jenssen) nedenfor) tidlig ute med bruk av sampling.
Andre anvendelser av sampling
Geir Jenssen (2006)
Cho Oyu 8201 m - Field Recordings From Tibet - 05 Palung
Terje Isungset (2019)
Ocean Memories. Greenpeace - May 2019.
Rettighetsspørsmål
En rekke rettssaker har blitt ført fordi samplinger har vært i strid med opphavsretten, i Norge er saken om Paperboys' bruk av Lisa Ekdahl på sangen «Barcelona» den mest kjent. I USA er det vanlig å betale menneskene bak en sang penger for å bruke sanger med samplingar i, nettopp for å hindre rettssaker av denne typen.
Det at man i sampling ofte bruker tidligere innspilt musikk som utgangspunkt har gjort at spørsmål om opphavsrett og originalitet har blitt aktualisert. Dette har medført at de fleste vestlige land i dag har lovverk som regulerer bruken av andres samples i egen musikk, der man må få tillatelse fra rettighetshaver og der rettighetshaver tilkjennes et vederlag.
Kilder
Artikkelen er basert på følgende kilder
Sampling av Andreas Bergsland, i Store norske leksikon
«Sampling» (2006). I Holmes, Thom (red.), The Routledge Guide to Music Technology, New York: Routledge, s.269.
Roads, Curtis (1996). The Computer Music Tutorial, Cambridge, MA: MIT Press, s.117.
Davies, Hugh (1996). «A History of Sampling». I Organised Sound, 1 (1), s.3-11.